Åj, lenge siden det har vært noen aktivitet her, tror jeg har mista skrivelysten eller noe, men kan legge inn en tekst jeg skreiv om midtøsten turen.—–Det hele startet med en litt for lang flytur og mye venting på Frankfurt flyplass, men vi kom oss nå endelig til Beirut da. Kl var 02.00 lokal tid og bagasjen min manglet, den hadde nemlig aldri kommet seg lengre enn til Frankfurt. Vel inne i bussen møtte vi reiseleder nr 2, som var en ganske så stor kar fra østlandet, som for lenge siden hadde bestemt seg for å flytte til Midtøsten og hadde dermed lært seg arabisk. Vi fikk vite i bussen at vi ikke kunne bo på hotellet vi skulle, NPA (Norwegians People Aid) nekta oss det, for det hadde vært skyting like i nærheten. Dermed endte vi på et mye bedre hotel, med enerom første dagen og 3mannsrom resten av oppholdet i Libanon. Vi vokna seint og gikk ned til en lokal kiosk for frokost før vi begynte å utforske denne nye byen. Vi vandra rundt, shoppa litt og drakk kaffe før vi satt oss inn i en buss på vei opp til ungdomssenteret der vi skulle ha en workshop for palestinske ungdommer. Her fikk vi mange nye venner og prøvde så godt vi kunne å lære de noe av det vi kunne. Kvelden kom og reiseleder tok oss med på en Libanesisk restaurant med fingermat på skikkelig libanesisk vis. Tok en øl på en pub i Beirut før jeg stakk tilbake til hotellet. Dagen etter var ganske lik den forrige, men kvelden ble helt forskjellig, da dro vi nemmelig på en Libanesisk fest. Med dans og alt for høy musikk, tilogmed den Norske ambasadøren var der. Siste dagen i Libanon gikk med til en tur sørover til byen Tyr, her ble det vandring i byen + et foredrag fra minerydderne til NPA.Turen gikk videre over fjellet til Syria og byen Damaskus. En spesiell tur i gamle amrikanere over et snøkledd fjell og rett inn i dypeste ørknen. Damaskus har jeg egentlig ikke så mye å skrive om, jeg lå stort sett med feber på hotellrommet, men det lille jeg fikk sett av gamlebyen ga mersmak.Vi er virkelig ikke lenge på et sted, og turen gikk videre til Jordan, for en natt på et hotell utenfor Aman. Det lå såpass utenfor at vi ikke fikk sett byen i det hele tatt, og turen gikk tidlig neste morgen til Petra. Her så vi på stein, masse stein, masse fin stein. Jeg rei esel i trapper og kamel til beduincampen, der vi skulle sove i huler for natten. Beduiner er merkelige mennesker de har mange milioner penger og lever i en hule med familien sin. Han vi bodde hos for natten eide reiseselskapet som hadde hatt alt med oss og gjøre i Jordan. Han levde i en hule med sine 2 koner og 4 av sine barn. Vi spiste mat som den ene av konene lagde til oss, drakk masse te og hørte på at mannen i huset (hula?) spilte og sang for oss. Heldigvis legger beduiner seg forholdsvis tidlig (kl 9 faktisk) siden vi alle var slitne og ville sove. Vi ble vekt ved soloppgang neste morgen og fikk tradisjonell frokost og mer te, før vi vandra i vi til bussen vår. Turen gikk videre mot Palestina (ja, jeg vet det heter Israel, men liker å kalle det Palestina), med et stopp ved dødehavet for bading og kos. Vi kom oss faktisk helt fint inn i Palestina, uten trøbbel i det hele tatt på checkpointet. Vi tok oss en tur på fylla og la oss til og sove. Dagen etter våkna vi av kalde hotelrom der flere lakk fra taket og en mac var ødelagt. Det var siste natta i det hotellet, vi skifta fint dagen etter. Men det gjorde vi først etter en politisk rundtur i Jerusalem med en Palestinsk guide. Det er ganske sterkt å stå i en Israelsk bosettning og se ned på en Palestinsk flyktingsleir. Vi dro også for å se på muren og en kloakk som små barn måtte gå igjennom for å komme seg på skolen. Dette tror jeg gjorde et like sterkt inntrykk på alle andre som på meg. Middagen husker jeg ikke helt hvor vi hadde, men det ble iallefall en tidlig kveld. Neste dag ble tilbragt i flere Palestinske flyktingsleire, derblandt Ramallah. Vi besøkte også en jenteskole som Norske myndigheter hadde sponsa. Spennende. Dagen etter var turen kommet for Bethlehem og Hebron. Vi dro til fødselkirken med egen guide, eller vi var tre stykker på en guide. Hun tok oss også med til universitetet i Bethlehem. Noe av det beste med å reise er å snakke med menneskene som bor der og høre hvordan de har det. Hebron var et spesielt sted, med checkpoints vi måtte gå igjenom for å komme inn i visse deler av byen, der Israelere har jaget Palestinere ut av sine hjem. Byen ser mest ut som en spøkelsesby, og Israelske soldater går rundt med geværer på hvert gatehjørne. Vi var på besøk til en av de få Palestinerne som er igjen der og drakk te. Han fortalte at de spilte Israelsk musikk fra tidlig om morgnen til seint på kveld som en slags tortur. Resten gikk med til shopping, da vi kom tilbake til bussen hadde jeg og ei anna vært så smarte at vi stelte oss midt i sikte til noen Israelske soldater som sikta på en Palestinsk slosskamp, men alt gikk bra, selvom læreren vår fikk seg til lite stuck. Tidlig kveld og tidlig opp neste morgen. Vi skulle på Hollocoust senteret. Dette hadde vi lært mye om på skolen fra før, men det var gøy og sette paraleller til det som skjer der i dag, i forhold til den 2 verdenskrig. Hvis man ser bort fra gasskamrene kunne man nesten tro det var om i dag. Resten av dagen hadde vi fri til å gjøre det vi ville, så jeg vandra litt rundt i Jerusalems gamleby. Her ble jeg invitert i ca 5 butikker og drakk te og snakka med innehaveren, utrolig gøy. Resten av gavene fikk jeg også unnagjort. Så da var det bare en ting som gjennsto; Avskjedsfesten! Den er forsåvidt et kapittel for seg selv, og skal ikke nevnes så mye her.Dagen etter var det hjemtur. Alt for mye forsinkelser og mye venting. Slitsomt.Turen har alt i alt vært kjempe morsom, spennende og proviserende. Og jeg har lært så utrolig mye.
mars 6, 2008...11:54 am
Midtøsten ftw
Jump to Comments