Det er hardest å stå opp når man ikke føler man trenger det. Når man er fult klar over at man bare kommer til å bli sittende i 2 timer før det kommer saker. Sånn er det for meg, missforstå meg rett, jeg har ting å gjøre her, det er bare det at vitsen med å komme halv 9 ikke er tilstede. Det finnes ikke en eneste grunn for at jeg skal sitte her og stirre på en skjerm i to timer før det skjer noe, men det gjør jeg da.
Nå er jeg eneste fotografen inne, er det noen som trenger meg? Nei, jeg må vente til redaktøren er ferdig på morgenmøtet, også må det være bil ledig, jeg har ikke bil med meg i dag. Pappa fant plutselig ut at bilen var hans, han kunne funnet ut det når det ikke var en halvmeter med snø. Snø er værst, det er kaldt og vått ute, skal det være snø vil jeg ake, vil noen være’me å ake i dag, eller kanskje i morgen? Jeg skal få med meg noen til korketrekkeren en av de nærmeste dagene!
