motivasjon

Jer veldig motviert til å begynne å trene. Denne gangen har jeg tilogmed funnet en treningsform som passer meg, noe jeg synes er gøy. Jeg skal begynne svømme på tøyenbadet. Gleder meg tilogmed, skal svømme to dager i uka. Det er bare et problem. Jeg må ha 870 kr til overs først, og det har jeg ikke. Håper jeg har råd neste mnd, og at motivasjonen ikke har forsvunnet.

Vaskedag

Jeg er dårlig. Jeg var syk fra før. Og nå står det eks antall tomme øl og ciderbokser på bordet. Jeg drikker kaffe, men jeg er ikke noe flink med presskanna, så det smaker svart varmt vann med litt sur kaffesmak. Det går fint, det er jo koffein i det.

Jeg ser meg rundt i rommet. Det er rotette. Veldig rotette. Det skal vaskes i dag, så jeg må rydde. Stian er på jobb. Etterpå skal han til sine foreldre. Jeg må få energi. Tenkte jeg skulle bli ferdig med ting til han kom hjem. Jeg må være flink, siden han var sur når han gikk. Jeg vil ikke han skal være sur når han kommer hjem også. Kanskje jeg burde ringe. Egentlig tror jeg ikke han er sur lengre. Han var bare sliten, også sa jeg noe som kanskje kunne irritere litt. Jeg liker virkelig ikke at han er sur når han går. Jeg tror jeg ringer. Etter dette innlegget.

Så må jeg rydde. Håper energien kommer hoppende når jeg setter på noe bra musikk og danser meg igjennom rotet, kanskje jeg klarer å bli ferdig til Stian kommer hjem. Han kommer ikke før i 8 – 9 tiden. Så det burde gå bra. Selvom jeg venter en time, slik at jeg har fått i meg all kaffen.

Gleder meg fortsatt som en liten unge til i morgen. Og til julaften. Til Stian, og mamma og pappa ser gavene sine. De kommer til å bli så glad, det gjør meg glad. Jeg er varm, veldig varm. Kanskje jeg har feber. Dette går fint. Jeg er egentlig glad. Bare ensom.

Snørr, tårer og latter

Jeg fryser på føttene. Veldig. Egentlig er jeg fortsatt syk, men prøver å ikke tenke på det. Må vaske leiligheten til jul. Skal hjem i morgen. Til jula. Gleder meg.

I går var jeg full. Skulle egentlig ut på byen. Eller på Møllers da, med Stian. Men så fant jeg ut at jeg ikke hadde penger. Så ble jeg sur, og alt gikk utover Stian. Full som jeg var ble det en kveld med snørr og tårer. Før vi begge fant ut at dette var så tåpelig, så vi lo. Og vi lo. Og vi lo enda litt mer. Helt til vi hadde fryktelig vondt i magen. Ellers var jeg lat i går, og jeg er lat nå. Jeg vaska opp i går, i dag har jeg ikke gjort noe. Og jeg har fint tenkt å vente litt til før jeg reiser meg opp fra sofaen.

Kø, kø og atter kø

Dagen i dag har vært slitsom. Først på skolen med feber for å levere semesteroppgaven. Hang den opp, og måtte ta den ned og levere den inn, etter å ha hørt på eks antal vurderinger av andres prosjekter. Selvfølgelig rakk de ikke rundt, og min ble ikke vurdert.

Så bar det på legevakta for sykemelding i helga. Og på legevakta i Oslo er det ikke kø kan du tro. Satt der i 5 og 1 halv time og venta. Heldigvis kom Stian og holdt med med selskap. Hangman og automat-mat når man egentlig bare ville hjem og sove. Så rimelig sliten ble det pizza og hold-it til middag i dag.

Ellers har dagen gått med til Mario-Party og kake. Så kvelden har forsåvidt vært grei.

Jeg vil blogge igjen.

Jeg fikk et innfall. Ikke et veldig galt et sådan, men blogging er koselig. Så derfor blogger jeg nå. Livet mitt er totalt anderledes. Jeg kan skrive en liste. Jeg liker lister

Forskjell på nå og da.

• Ferdig på AFR
• Flyttet til Oslo
• Samboer med en fantastisk fyr
• Kjæresten til den samme fantatiske fyrn
• Student på NISS
• Jobb på Rimi
• De samme fantastiske vennene
• En hau av nye fantastiske venner
• Felles øknomi
• Mindre fyll

Så alt er forandra. Eller ikke alt da. Jeg liker det sånn. Nå er det mat, så jeg må gå. Skriver om det utrolige livet mitt senere.

Midtøsten ftw

Åj, lenge siden det har vært noen aktivitet her, tror jeg har mista skrivelysten eller noe, men kan legge inn en tekst jeg skreiv om midtøsten turen.—–Det hele startet med en litt for lang flytur og mye venting på Frankfurt flyplass, men vi kom oss nå endelig til Beirut da. Kl var 02.00 lokal tid og bagasjen min manglet, den hadde nemlig aldri kommet seg lengre enn til Frankfurt. Vel inne i bussen møtte vi reiseleder nr 2, som var en ganske så stor kar fra østlandet, som for lenge siden hadde bestemt seg for å flytte til Midtøsten og hadde dermed lært seg arabisk. Vi fikk vite i bussen at vi ikke kunne bo på hotellet vi skulle, NPA (Norwegians People Aid) nekta oss det, for det hadde vært skyting like i nærheten. Dermed endte vi på et mye bedre hotel, med enerom første dagen og 3mannsrom resten av oppholdet i Libanon. Vi vokna seint og gikk ned til en lokal kiosk for frokost før vi begynte å utforske denne nye byen. Vi vandra rundt, shoppa litt og drakk kaffe før vi satt oss inn i en buss på vei opp til ungdomssenteret der vi skulle ha en workshop for palestinske ungdommer. Her fikk vi mange nye venner og prøvde så godt vi kunne å lære de noe av det vi kunne. Kvelden kom og reiseleder tok oss med på en Libanesisk restaurant med fingermat på skikkelig libanesisk vis. Tok en øl på en pub i Beirut før jeg stakk tilbake til hotellet. Dagen etter var ganske lik den forrige, men kvelden ble helt forskjellig, da dro vi nemmelig på en Libanesisk fest. Med dans og alt for høy musikk, tilogmed den Norske ambasadøren var der. Siste dagen i Libanon gikk med til en tur sørover til byen Tyr, her ble det vandring i byen + et foredrag fra minerydderne til NPA.Turen gikk videre over fjellet til Syria og byen Damaskus. En spesiell tur i gamle amrikanere over et snøkledd fjell og rett inn i dypeste ørknen. Damaskus har jeg egentlig ikke så mye å skrive om, jeg lå stort sett med feber på hotellrommet, men det lille jeg fikk sett av gamlebyen ga mersmak.Vi er virkelig ikke lenge på et sted, og turen gikk videre til Jordan, for en natt på et hotell utenfor Aman. Det lå såpass utenfor at vi ikke fikk sett byen i det hele tatt, og turen gikk tidlig neste morgen til Petra. Her så vi på stein, masse stein, masse fin stein. Jeg rei esel i trapper og kamel til beduincampen, der vi skulle sove i huler for natten. Beduiner er merkelige mennesker de har mange milioner penger og lever i en hule med familien sin. Han vi bodde hos for natten eide reiseselskapet som hadde hatt alt med oss og gjøre i Jordan. Han levde i en hule med sine 2 koner og 4 av sine barn. Vi spiste mat som den ene av konene lagde til oss, drakk masse te og hørte på at mannen i huset (hula?) spilte og sang for oss. Heldigvis legger beduiner seg forholdsvis tidlig (kl 9 faktisk) siden vi alle var slitne og ville sove. Vi ble vekt ved soloppgang neste morgen og fikk tradisjonell frokost og mer te, før vi vandra i vi til bussen vår. Turen gikk videre mot Palestina (ja, jeg vet det heter Israel, men liker å kalle det Palestina), med et stopp ved dødehavet for bading og kos. Vi kom oss faktisk helt fint inn i Palestina, uten trøbbel i det hele tatt på checkpointet. Vi tok oss en tur på fylla og la oss til og sove. Dagen etter våkna vi av kalde hotelrom der flere lakk fra taket og en mac var ødelagt. Det var siste natta i det hotellet, vi skifta fint dagen etter. Men det gjorde vi først etter en politisk rundtur i Jerusalem med en Palestinsk guide. Det er ganske sterkt å stå i en Israelsk bosettning og se ned på en Palestinsk flyktingsleir. Vi dro også for å se på muren og en kloakk som små barn måtte gå igjennom for å komme seg på skolen. Dette tror jeg gjorde et like sterkt inntrykk på alle andre som på meg. Middagen husker jeg ikke helt hvor vi hadde, men det ble iallefall en tidlig kveld. Neste dag ble tilbragt i flere Palestinske flyktingsleire, derblandt Ramallah. Vi besøkte også en jenteskole som Norske myndigheter hadde sponsa. Spennende. Dagen etter var turen kommet for Bethlehem og Hebron. Vi dro til fødselkirken med egen guide, eller vi var tre stykker på en guide. Hun tok oss også med til universitetet i Bethlehem. Noe av det beste med å reise er å snakke med menneskene som bor der og høre hvordan de har det. Hebron var et spesielt sted, med checkpoints vi måtte gå igjenom for å komme inn i visse deler av byen, der Israelere har jaget Palestinere ut av sine hjem. Byen ser mest ut som en spøkelsesby, og Israelske soldater går rundt med geværer på hvert gatehjørne. Vi var på besøk til en av de få Palestinerne som er igjen der og drakk te. Han fortalte at de spilte Israelsk musikk fra tidlig om morgnen til seint på kveld som en slags tortur. Resten gikk med til shopping, da vi kom tilbake til bussen hadde jeg og ei anna vært så smarte at vi stelte oss midt i sikte til noen Israelske soldater som sikta på en Palestinsk slosskamp, men alt gikk bra, selvom læreren vår fikk seg til lite stuck. Tidlig kveld og tidlig opp neste morgen. Vi skulle på Hollocoust senteret. Dette hadde vi lært mye om på skolen fra før, men det var gøy og sette paraleller til det som skjer der i dag, i forhold til den 2 verdenskrig. Hvis man ser bort fra gasskamrene kunne man nesten tro det var om i dag. Resten av dagen hadde vi fri til å gjøre det vi ville, så jeg vandra litt rundt i Jerusalems gamleby. Her ble jeg invitert i ca 5 butikker og drakk te og snakka med innehaveren, utrolig gøy. Resten av gavene fikk jeg også unnagjort. Så da var det bare en ting som gjennsto; Avskjedsfesten! Den er forsåvidt et kapittel for seg selv, og skal ikke nevnes så mye her.Dagen etter var det hjemtur. Alt for mye forsinkelser og mye venting. Slitsomt.Turen har alt i alt vært kjempe morsom, spennende og proviserende. Og jeg har lært så utrolig mye. 

Du er fyslig!

Jeg kom til å tenke på en ting. Kan man være fyslig? Og er det isåfall positivt? Er du ufyslig, så er jo det en annen måte å si at du er ekkel og en jeg absolutt ikke liker. Om jeg derimot kaller deg fyslig, vil det da bli noe bra. Siden en ufyslig person vil være uatraktivt, vil da en fyslig person være atraktiv?  Etter min mening kan man ikke sette u forran et ord som ikke eksisterer, men jeg har aldri hørt at noen har blitt kalt fyslig. Kanskje jeg rett og slett skal begynne med det.
Ellers, for å komme tilbake til livet i redaksjonen, så jeg indre akershus blad i søppelkassa på doen. Enten prøver vi å bli kvitt konkurentene på akkurat denne måten, eller så er det en eller annen jente her på bygget som er fryktelig flau over at hun leser indre, og dermed må sette seg på do for å gjøre dette.

Det er hardt.

Det er hardest å stå opp når man ikke føler man trenger det. Når man er fult klar over at man bare kommer til å bli sittende i 2 timer før det kommer saker. Sånn er det for meg, missforstå meg rett, jeg har ting å gjøre her, det er bare det at vitsen med å komme halv 9 ikke er tilstede. Det finnes ikke en eneste grunn for at jeg skal sitte her og stirre på en skjerm i to timer før det skjer noe, men det gjør jeg da. 

Nå er jeg eneste fotografen inne, er det noen som trenger meg? Nei, jeg må vente til redaktøren er ferdig på morgenmøtet, også må det være bil ledig, jeg har ikke bil med meg i dag. Pappa fant plutselig ut at bilen var hans, han kunne funnet ut det når det ikke var en halvmeter med snø. Snø er værst, det er kaldt og vått ute, skal det være snø vil jeg ake, vil noen være’me å ake i dag, eller kanskje i morgen? Jeg skal få med meg noen til korketrekkeren en av de nærmeste dagene!

Forfulgt?

Jeg vil bli interessant, jeg tror jeg har skrevet om dette før. Jeg vil skrive om noe som intresserer folk. Det skjer ikke noe sånt her, jeg har ingenting å referere til. Ingen samtaler. Jo, vent.

Jeg er lei! Jeg er lei folk som forfølger meg, både de i det virkelige liv, og de i drømmene mine. Jeg fikk en ny msn-venn i går. Han var hyggelig, men nå skal han på møllers i dag, fordi jeg skal dit. Jeg har ingen interesse av å møte folk jeg har snakket med en gang på msn. Forresten er det ikke bare jeg som blir forfulgt, Silje også. Noe som fører til fylleangst hver gang vi skal på fylla. Er det ingen som noen gang har hørt om en fyllegreie? Som aldri skal bli noe mer enn det! Hold dere unna!

Jeg er klar over det, det var ikke interessant det eller, men  det ble nå sånn!

Tilbake i RB.

Nå har vel bloggen min vært eller stille en lang stund, med et innlegg innimellom når det passer seg og jeg kommer på at jeg faktisk har en sånn der blogg. Det endrer seg nok nå, nå er jeg tilbake på RB-kontoret og dere skal få masse oppdateringer som hva som faktisk skjer i et mediekonsern. Selvfølgelig ikke de kjedelige tingene, som vi skriver, tar bilder og trykker avisen, men de mer spennende samtalene som man overhører av mennesker som jobber tett oppå hverandre over lengre tid.

Jeg er forresten sjokka allerede, Alexander er her fortsatt (som som skrøyt så fælt av jobben han fikk i Aftenposten, som han skulle begynne på i desember). Så da ble det vel ingen jobb på han. Ellers skjer det foreløblig lite her, men jeg skal prøve å oppdatere fortløpene, når jeg hører noe spennende, kjeder meg eller er rett og slett utrolig oppgitt.